etiskpraxis


Referat fra nettverksmøte i Etiskpraxis 22.11.13

Deltagere
Tone Sævi, førsteamanuensis NLA; Lene Wigum, miljøterapeut/lærer/etikkgruppeleder i Åsane, sone 1;
Ann Cecilie Hjelm, høgskolelærer/vernepleier/kontaktlærer, HiB; Per Lorentsen, forfatter/førstelektor HiOA; Benedikte Lunde Hvitmyhr, vernepleier/masterstudent/vitenskapelig assistent, HiB; Stian Kalleland, fagansvarlig miljøterapeut, Vestlund bofellesskap; Jillian Gundersen, vernepleier Storåsen Bofellesskap; Tove Iren Vindenes, vernepleier/prosjektledelse, psykosepost Sandviken Psykiatriske Sykehus; Jørn Salvesen, psykosepost Sandviken Psykiatriske Sykehus; Mariell Midttun, vernepleier Hop skole; Petter Næss, initiativtaker/vernepleier avlastningsbolig Haugesund; Tina Mari Mørk, vernepleier/masterstudent NLA; Sjur Magne Nordbø, vernepleier Kompetanseenhet Vest/Psykiatrisk Ambulanse; Jarle Johannessen, Psykiatrisk Ambulanse, psykiatrisk helsefagarbeider/seksjonsleder, Helse Bergen; Arjen van Dijk, spesialsykepleier, Psykiatrisk Ambulanse, Helse Bergen; Leif Olsen Øyen, rektor Skien Kommune; Hallvard Hordvik, teamleder Ålesund Kommune; Margunn Rommetveit, førstelektor HiB; Anlaug Motland, vernepleier, Bjørgvin DPS; Marit Pettersen, høgskolelektor/prosjektledelse HiB.


1. Velkommen
Marit ønsket velkommen til dette arrangementet som egentlig var tenkt å være et lite nettverksmøte med en håndfull mennesker for å vurdere om prosjektet fremdeles var «liv laga». Så viser det seg at det er liv laga!
Vi har klart å mobilisere nytt samarbeidsprosjekt med Åsane, sone 1, slik at det blir ny prosjektpraksis (se punkt 2), og, -selv om de gamle samarbeidspartnerne har flyttet på seg, er de fremdeles i nettverket, dessuten er nye folk fra nye felt kommet til (se punkt 3)!
Presentasjonsrunden avdekket et inderlig engasjement hos både gamle og nye og knyttet forsamlingen sammen på en litt magisk måte.

2. Informasjon om praksisprosjektet i P2 v/ Marit Pettersen
Et langvarig samarbeid mellom Kompetanseenhet Vest og vernepleierutdanningen har båret mange frukter; kompetanseutvikling begge plasser, reflekterte studenter, mange fremragende bacheloroppgaver, rekruttering til praksisfeltet, egen hjemmeside, nettverksaktivitet, fagutvikling, forskning og publikasjoner.

Etter store endringer i kompetanseenheten var det nødvendig å tenke nytt. Vi hadde nettverksmøte i april og fra referatet sto følgende: «vi kan ikke bare repetere oss selv, men samarbeidet må allikevel opprettholde praksisprosjektene i en eller annen form, for å kunne gi energi fra praksis og være kilde til kunnskapsutvikling. Det er i tråd med vårt kunnskapssyn».

Vi har hatt kontakt med flere boliger i Åsane, sone 1, som etter erfaring fra praksisbesøk og samtaler med veiledere langt på vei har en innretning mot relasjonell tilnærming, med et sterkt fokus på etisk refleksjon. Erfaringer som Tone Sævi har gjort seg som foreleser på deres etikkdager nå denne våren, går i samme retning. Flere av boligene bruker i utstrakt grad praksisfortellinger som utgangspunkt for refleksjoner. Det var stor interesse for et slikt samarbeid, både i Åsane og hos ledelsen på utdanningen. Vi har hatt to samarbeidsmøter med sone 1 og allerede før det første møtet hadde sone 1 bestemt seg for å inngå i samarbeidsprosjekt med utdanningen.   

De tre boligene (og veilederne) som blir med, er Bryggedalen (Merete Berge), Lokketona (Elisabeth Vågenes) og Blokkebærhaugen (Stine Andresen Larsen). I tillegg vil Storåsen (Jillian Gundersen) i kompetanseenheten, som fremdeles er en bolig med stabilitet og høy kompetanse, delta. Sammen med den kompetanse de tilfører, vil Storåsen ha en viktig funksjon med å gi prosjektet kontinuitet.
Planen var at 4 studenter skulle involveres. Exprosjektstudenter har bidratt til god rekruttering og vi valgte å inkludere 5 studenter fordi de alle virket så solide, og Storåsen var villige til å ta imot 2 studenter. Ny lærer er også rekruttert inn i prosjektet; Ann Cecilie Hjelm.

3. Hvordan vi tenker om Psykiatrisk Ambulanse v/Jarle Johannessen
Jarle ga en svært spennende forelesning om Psykiatrisk Ambulanse (PA), med ord til ettertanke og dikt som rørte oss. (Se vedlagte powerpoint og to artikler.) 

En intensjon i relasjonell tilnærming er at fagpersoner møter beboerne gjennom å fokusere på relasjonen mellom beboer og hjelper, bygd på tillit og trygghet, utviklet over tid. I PA utfordres alt dette; situasjonen er akutt, hjelperne kommer uventet og skal gi helsehjelp som er uønsket. Tillit må etableres den første halvtimen, sier Jarle; hva du der og da kommuniserer, også med kroppsspråk, uttrykker holdninger og er svært betydningsfullt. Jarle betoner at væremåten må være en del av personligheten. Innlegget inspirerte oss; kunne de ha nytta av å bli en del av nettverket? Det ønsket de absolutt.

Og, kan man tenke praksis for vernepleierstudenter i PA? Jarle og Arjen var positive til det, men det er vanskelig å tenke seg en periode om bord i ambulansen, men kanskje kan en tenke alternativt; Hallvard foreslo at prosjektstudenter, litt ut i praksisperioden, kan hospitere en dag hver med PA, deretter samlet presentere praksisfortellinger fra praksisdagen på en refleksjonsmandag der Jarle/Arjen er tilstede, med den dialogiske refleksjonen, slik vi pleier. Slik kan vi utfordre hverandre. Studenter kan få ny innsikt (nå har bachelorutdanningene vanskeligheter med å få praksis i psykiatrien), kanskje også rekrutteres som vikar osv. PA kan gjennom refleksjonene få faglige input. Dette forslaget ble vi enige om å utrede videre!
 
4. Vurdere aktuelle og relevante forskningspublikasjoner for etiskpraxis v/ Tone Sævi
Tone har begynt på en større artikkel, en review, med tittel «Fra Poiesis til Praxis,-eksistens og refleksjon. Drøfting av faglig basis annotert gjennomgang av litteratur» der hun tar for seg publikasjoner (også skjønnlitteratur og film) som kan linkes opp til relasjonell tilnærming slik vi tenker om det, og som kan sammenlignes eller kontrasteres med denne (se vedlagte foiler). Dette er et nitidig arbeid, der hun må sette seg inn i mange tekster og gjøre en selvstendig vurdering av tekstene. Artikkelen er svært velkommen; den kan stimulere vår analytiske tenkning, vår utforsking og formidling. Hun viste hvordan strukturen i en slik review kan være og hennes arbeid ble godt mottatt av forsamlingen. Hun vil be om tilbakemelding fra nettverket når hun er kommet lenger med arbeidet.

Av de 4 kompetanseområdene som skal være våre satsingsområder; 1) undervisning, 2) veiledning, 3) forskning/formidling og 4) praksis, tilhører dette det 3.området. Områdene blir beskrevet i eget vedlegg.

I forlengelsen av denne formidlingen kom også en diskusjon vedrørende språket; det kan være vanskelig å finne sakssvarende språk som formidler denne tilnærmingen. Selv ordet «tilnærming» kan man stille spørsmålstegn ved; er det dekkende for denne tenkningen, eller gir det for mye assosiasjoner til metode, som det jo ikke er!?Det ble foreslått at «hva slags språk må/kan utvikles?» kan være et tema på neste nettverkssamling.

5. Antologi med gode praksishistorier og erfaringer v/ Petter Næss
Det var før møtet gått ut en forespørsel fra Per/Petter til noen i nettverket om bidrag til bokskriving (antologi) med utgangspunkt i Bergen-nettverket, Fra poiesis til praksis, relasjonell tilnærming og modellen med refleksjonsgrupper. Alle hadde gitt positiv respons. Per har vært i kontakt med Universitetsforlaget ved Wenche Bjørnebekk som var positiv til ideen. Hun mener temaet er meget relevant i en tid hvor de offentlige føringer mer og mer går i retning innesperring av "farlige" mennesker i vår kategori. Bokens struktur dannes ved de ulike elementer i refleksjonsmodellen/den pedagogiske modellen:

1. praksisfortelling, 2. filosofiske og grunnlagspedagogiske tekster og 3. dialog i fagfellesskap.

Innholdet kan være:
  • Per/Petter: presentere den relasjonelle tilnærmingen filosofisk og teoretisk i et innledningskapittel
  • Tone: løfte opp filosofiske perspektiv
  • Tove Iren/Mariell, Petter/Sjur, Hallvard, (flere kan melde seg): ulike praksisfortellinger
  • Marit: forskningsformidling: relasjonen som eksistensielt fenomen
  • Margunn: forskningsformidling: tvang og makt og fortolkning av språket i skademeldinger

Andre kan også melde sin interesse.
Det er viktig at boken har en viss bredde, sa Per; at den gir et tilnærmet helhetlig bilde av en alternativ måte å møte denne typen mennesker på.

Tidsperspektivet er slik:
I løpet av januar 2014: vi sender en kort skisse til Per
Innen sommeren 2014: manus til forlaget
Utgivelse: våren 2015

Neste nettverkssamling blir i april 2014:
Vi foreslår torsdag 24.april ettermiddag fra kl. 15 og fredag 25.april kl. 9-14.
Håper det er dager som passer?
Vi tar imot forslag til tema som du ønsker skal diskuteres eller du ønsker å legge frem.

Marit (referent)