etiskpraxis


Det pedagogiske utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i praksisprosjektet ’Fra Poiesis til Praxis’, et samarbeid mellom vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen og Kompetanseenhet Vest for utviklingshemmede i Bergen Kommune.

Kompetanseenheten initierte samarbeidet med høgskolen for å bidra til gjensidig kompetanseheving, kunnskapsutvikling og nettverksbygging gjennom satsingen på relasjonell tilnærming. Det ble naturlig at samarbeidet konkret ble knyttet til praksisopplæring for utvalgte studenter. Målsettingen med prosjektet var at et fagfellesskap skulle utforske og videreutvikle problemstillinger rundt den relasjonelle tilnærmingen. Prosjektet ønsket å etablere en hovedarena for slik type refleksjon, som ble den ukentlige refleksjonsmandagen hvor studentene møtes sammen med praksisveiledere, kontaktlærere og ressurspersoner internt og eksternt. Dermed startet denne felles utforskingen som har utviklet seg fra å være et utviklingsprosjekt til å bli et mer langsiktig pedagogisk utviklingsarbeid.

Prosjektet har utviklet en pedagogisk modell der studenter ukentlig formidler praksisfortellinger i et flerstemmig fellesskap med praksisveiledere og lærere. Der drøftes praksisfortellinger i lys av filosofiske og grunnlagspedagogiske tekster og refleksjonsprosesser over fortellingene synliggjør ulike fortolkninger. 

Modellen og forankringen til praksis muliggjør at vanskelig teori gir dybde og innsikt til de praktiske situasjonene studentene står i. Tekstene, knyttet til relasjonell tilnærming, øker evnen til å forene teori og praksis og en utvidet forståelse for hva vernepleie kan være.
Modellen kan være et bidrag til å forstå vernepleiefaglig praksis på nye måter. En viktig målsetting er å bidra til kunnskapsutvikling som gjør hjelperen i stand til å møte den andres livsverden med forståelse og sensitivitet. Vi har gjennom dette prosjektet sett at den dialektiske prosessen mellom praksisfortellingen, dialogen i fagfellesskapet og arbeidet med filosofiske og pedagogiske grunnlagstekster har bidratt til å øke evnen til å forene teori og praksis, for derigjennom å lese vernepleiefaglig praksis på nye måter.